Hva er vulvodyni?

Vulvodyni er et samlebegrep på kroniske smerter i underlivet¹. Smertene kan være av både brennende og/eller sviende karakter, og flere beskriver det som en opplevelse av å bli skåret av barberblader eller stukket med nåler². Smertene oppstår ofte ved direkte berøring, som ved samleie, tampongbruk og bruk av tettsittende klær, men de kan også være til stede uten direkte kontakt¹². Noen kjenner smertene mer diffust og i hele vulvaområde, såkalt generalisert vulvodyni¹. Andre kjenner smertene kun i og rundt skjedeåpningen, såkalt lokalisert vulvodyni (vestibulodyni)³. Lidelsen kan ha stor innvirkning på flere områder i livet, slik som seksuell helse, parforhold, identitet og selvfølelse⁴ ⁵ ⁶ ⁷. Flere har også komorbide psykiske lidelser som angst og depresjon⁸ ⁹. Smertelidelsen rammer en stor andel kvinner (ca. 15-20%)¹⁰ ¹¹. Du er altså ikke alene og det finnes måter å bli bedre på.

Hvorfor samtaleterapi?

Den nyeste forskningen på vulvodyni anbefaler en kombinasjon av fysikalsk behandling (fysioterapi, osteopati) og psykoterapi (samtaleterapi)¹² ¹³. Vulvodyni er en sammensatt lidelse, som kan ha ulike årsaker og opprettholdende mekanismer. Her kan både psykologiske, biologiske og sosiokulturelle faktorer spille inn¹⁴. Vulvodyni er altså ikke «bare psykologisk» eller «bare biologisk», og det lureste vil derfor ofte være å behandle både det fysiske (slik som bekkenbunnstrening, bruk av dilatorsett) og det psykiske (strategier for å endre maladaptive tanker, psykoedukasjon osv.).

Flere kvinner med vulvodyni rapporterer en stor negativ innvirkning på deres seksuelle helse og seksuelle liv⁴. De rapporterer oftere en form for seksuell depresjon, i tillegg til klinisk depresjon¹⁵. Flere studier har også vist at frykt for smerte kan føre til mindre tenning og lubrikasjon, samtidig som musklene rundt skjedeveggen strammer seg, noe som forverrer og opprettholder smerter¹⁶. Hvordan partneren til kvinner med vulvodyni reagerer til smertene, har også vist å spille en viktig rolle knyttet til kvinnenes smerter og parets seksualliv¹⁷. Vi vet også at andre psykologiske faktorer slik som følelsesregulering¹³, tanker (spesielt katastrofetanker)¹⁸ og atferd er med på å påvirke og opprettholde smerter ved vulvodyni. Det er for eksempel ikke uvanlig at kvinner holder ut smertefulle samleier – kanskje for å leve opp til et kvinneideal, for å unngå skyld og skam, eller i frykt for å bli forlatt av partneren¹⁹. Dette kan være med på å opprettholde smertene eller gjøre dem verre. Samtaleterapi kan være et godt verktøy i møte med flere av de ovennevnte psykologiske faktorene¹². Her vil det være mulig å f.eks. utfordre og undersøke negative antakelser, forsøke å avlære uhensiktsmessige automatiske responser, psykoedukasjon, å komme mer i kontakt med sin seksualitet og seksuelle lyst, eller å involvere partneren i behandlingen. Dette er kun noen få eksempler av hva man kan legge vekt på i terapi, og dette vil se ulikt ut for hver enkelt person og deres unike plager. Vi vet også mennesker med langvarige smerter ofte har tilleggsplager som søvnvansker, konsentrasjonsvansker, angst og depresjon, utfordringer i parforholdet og traumer, som er med på å påvirke og forverre smertesymptomene²⁰. Dersom man klarer å redusere for eksempel angst og depresjon eller bedre søvnkvalitet, kan smertene mildne.

Hvordan akkurat dine symptomer ser ut og hva slags personlig historie du har er helt unik. Derfor er det viktig med en skreddersydd behandling og oppfølging. Det er også viktig med en legeundersøkelse for å utelukke andre mulige sykdommer. Mange opplever mindre smerter og bedre livskvalitet med riktig behandling - og du kan også bli bedre!

Referanseliste:

1)      Bornstein, J., Goldstein, A. T., Stockdale, C. K., Bergeron, S., Pukall, C., Zolnoun, D., Coady, D., & International Society for the Study of Vulvovaginal Disease (ISSVD). (2016). 2015 ISSVD, ISSWSH, and IPPS Consensus Terminology and Classification of Persistent Vulvar Pain and Vulvodynia. The Journal of Sexual Medicine, 13(4), 607–612. https://doi.org/10.1016/j.jsxm.2016.02.167

2)      Hersh, J. E. (2018). Vulvodynia in adolescents: Presentation, diagnosis and treatment options. Current Opinion in Obstetrics & Gynecology, 30(5), 293–299. https://doi.org/10.1097/GCO.0000000000000480

3)      Wesselmann, U., Bonham, A., & Foster, D. (2014). Vulvodynia: Current state of the biological science. Pain, 155(9), 1696–1701. https://doi.org/10.1016/j.pain.2014.05.010

4)      Arnold, L. D., Bachmann, G. A., Rosen, R., Kelly, S., & Rhoads, G. G. (2006). Vulvodynia: characteristics and associations with comorbidities and quality of life. Obstet Gynecol. 107(3):617-24. doi: 10.1097/01.AOG.0000199951.26822.27.

5)      Bois, K., Bergeron, S., Rosen, N., Mayrand, M.-H., Brassard, A., & Sadikaj, G. (2016). Intimacy, sexual satisfaction, and sexual distress in vulvodynia couples: An observational study. Health Psychology, 35(6), 531–540. https://doi.org/10.1037/hea0000289

6)      Rosen, N. O., Bergeron, S., Sadikaj, G., Glowacka, M., Delisle, I., & Baxter, M.-L. (2014). Impact of male partner responses on sexual function in women with vulvodynia and their partners: A dyadic daily experience study. Health Psychology, 33(8), 823–831. https://doi.org/10.1037/a0034550

7)      Ayling, K., & Ussher, J. M. (2008). “If Sex Hurts, Am I Still a Woman?” The Subjective Experience of Vulvodynia in Hetero-Sexual Women. Archives of Sexual Behavior, 37(2), 294–304. https://doi.org/10.1007/s10508-007-9204-1

8)     Khandker, M., Brady, S. S., Vitonis, A. F., MacLehose, R. F., Stewart, E. G., & Harlow, B. L. (2011). The Influence of Depression and Anxiety on Risk of Adult Onset Vulvodynia. Journal of Women’s Health, 20(10), 1445. https://doi.org/10.1089/jwh.2010.2661

9)     Pâquet, M., Rosen, N. O., Steben, M., Mayrand, M.-H., Santerre-Baillargeon, M., & Bergeron, S. (2018). Daily Anxiety and Depressive Symptoms in Couples Coping With Vulvodynia: Associations With Women’s Pain, Women’s Sexual Function, and Both Partners’ Sexual Distress. The Journal of Pain, 19(5), 552–561. https://doi.org/10.1016/j.jpain.2017.12.264

10) Danielsson, I., Sjöberg, I., Stenlund, H., & Wikman, M. (2003). Prevalence and incidence of prolonged and severe dyspareunia in women: Results from a population study. Scandinavian Journal of Public Health, 31(2), 113–118. https://doi.org/10.1080/14034940210134040

11) Ekdahl, J., Flink, I., Engman, L., & Linton, S. J. (2018). Vulvovaginal Pain from a Fear- Avoidance Perspective: A Prospective Study Among Female University Students in Sweden. International Journal of Sexual Health, 30(1), 49–59. https://doi.org/10.1080/19317611.2017.1404543

12) Bergeron, S., Corsini-Munt, S., Aerts, L., Rancourt, K., & Rosen, N. O. (2015). Female Sexual Pain Disorders: A Review of the Literature on Etiology and Treatment. Current Sexual Health Reports, 7(3), 159–169. https://doi.org/10.1007/s11930-015- 0053-y

13) Rosen, N. O., & Bergeron, S. (2019). Genito-Pelvic Pain Through a Dyadic Lens: Moving Toward an Interpersonal Emotion Regulation Model of Women’s Sexual Dysfunction. The Journal of Sex Research, 56(4–5), 440–461. https://doi.org/10.1080/00224499.2018.1513987

14) Bergeron, S., Reed, B. D., Wesselmann, U., & Bohm-Starke, N. (2020). Vulvodynia. Nature Reviews Disease Primers, 6(1), 1–21. https://doi.org/10.1038/s41572-0200164-2

15) Gates, E. A., & Galask, R. P. (2001). Psychological and sexual functioning in women with vulvar vestibulitis. Journal of Psychosomatic Obstetrics and Gynaecology, 22(4), 221–228. https://doi.org/10.3109/01674820109049977

16) Basson, R. (2012). The Recurrent Pain and Sexual Sequelae of Provoked Vestibulodynia: A Perpetuating Cycle. The Journal of Sexual Medicine, 9(8), 20772092. https://doi.org/10.1111/j.1743-6109.2012.02803.x

17) Rosen, N. O., Bergeron, S., Sadikaj, G., Glowacka, M., Delisle, I., & Baxter, M.-L. (2014). Impact of male partner responses on sexual function in women with vulvodynia and their partners: A dyadic daily experience study. Health Psychology, 33(8), 823–831. https://doi.org/10.1037/a0034550

18) Banaei, M., Kariman, N., Ozgoli, G., Nasiri, M., & Khiabani, A. (2023). Sexual penetration cognitions in women with genito-pelvic pain and penetration disorder: A systematic review and meta-analysis. Sexual and Relationship Therapy, 38(4), 638 652. https://doi.org/10.1080/14681994.2021.1894327

19) Engman, L. (2021). Vulvodynia: Understanding the Role of Pain-related Behavior. (PhD dissertation, Örebro University). https://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:oru:diva- 94533

20)  Mills SEE, Nicolson KP, Smith BH. Chronic pain: a review of its epidemiology and associated factors in population-based studies. Br J Anaesth. 2019 Aug;123(2):e273-e283. doi: 10.1016/j.bja.2019.03.023. Epub 2019 May 10. PMID: 31079836; PMCID: PMC6676152.

21) Aasen, M. (2025). «Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn»: En tematisk analyse av hvordan kvinner med vulvodyni erfarer å gå igjennom unnfangelse og svangerskap [Hovedoppgave, Universitetet i Oslo]. DUO vitenarkiv. https://wwwduo-uio- no.ezproxy.uio.no/handle/10852/119798

22) Möller, L., Josefsson, A., Bladh, M., Lilliecreutz, C., & Sydsjö, G. (2015). Reproduction and mode of delivery in women with vaginismus or localised provoked vestibulodynia: A Swedish register‐based study. BJOG : An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, 122(3), 329–334. https://doi.org/10.1111/14710528.12946

23) Smith, K. B., Zdaniuk, B., Ramachandran, S. O., & Brotto, L. A. (2022). A longitudinal case- control analysis of pain symptoms, fear of childbirth, and psychological well-being during pregnancy and postpartum among individuals with vulvodynia. Midwifery, 114. https://doi.org/10.1016/j.midw.2022.103467