Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes av at man opplever episoder med tydelige endringer i energinivå, stemningsleie, følelser og aktivitetsnivå⁷. Ordet bipolar betyr “to poler”, som vil si at man ved bipolar lidelse svinger mellom to ytterpunkter – nedstemthet og oppstemthet³.

Perioder med nedstemthet kalles depresjon, og perioder med oppstemthet omtales som mani eller hypomani. Alle mennesker opplever svingninger, men disse svingningene går vanligvis ikke utover livskvaliteten eller fungeringen i hverdagen, slik de gjør ved bipolar lidelse. Svingningene handler ikke om bare godt eller dårlig humør, men omhandler flere ulike endringer i måter å tenke, føle og tolke på - som ofte resulterer i endret atferdsmønster.

Årsaken til at man får bipolar lidelse antas, i likhet med mange andre psykiske lidelser, å være en blanding av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer ⁸.

Type 1 og type 2

Det finnes to typer bipolar lidelse, type 1 og type 2. Felles ved begge typene er at man opplever depresjon, mens forskjellen er at man kun opplever mani ved type 1, og en mildere versjon, hypomani, ved type 2⁸. Ved type 1 kan man også oppleve blandede episoder, der mani og depresjon enten opptrer samtidig eller ved hyppig veksling¹. Mellom maniske og depressive episoder kan man ha perioder med stabilt stemningsleie der ting føles “normalt”.

Bipolar depresjon

Symptomer ved bipolar depresjon ligner symptomene på en vanlig depresjon. Det kan oppleves som en periode preget av angst, lite energi, følelse av meningsløshet og likegyldighet, dårlig selvfølelse og økt søvnbehov. Noen opplever også kroppslige plager som hodepine, muskel/leddsmerter, mageplager og svimmelhet. Depressive faser ved bipolar lidelse varer ofte lenger enn hypomane/maniske episoder⁷.

Mani

Mani kjennetegnes av et vedvarende, unormalt forhøyet eller irritabelt stemningsleie. Man kan altså oppleve å ha svært oppløftet og godt humør, samtidig som man kan oppleve sterk irritabilitet. Mani oppleves ofte som en behagelig endring i starten av sykdomsfasen, før det går over til å bli såpass ekstremt at det påvirker evnen til å fungere normalt. Man kan oppleve oppblåst selvbilde, redusert søvnbehov, overdreven snakkesalighet, og man kan få en tendens til impulsiv, ukritisk og til tider farlig oppførsel. Det er vanlig at man opplever grov svikt i vurderingsevnen, og det er derfor vanlig at man gjør ting man angrer på i en manisk fase. Man vil typisk mangle selvinnsikt og benekte at noe er galt¹. En mani kan bygge seg gradvis opp fra en hypomani, eller oppstå raskt. Manier er ofte langvarige (2-3 måneder)⁷.

Hypomani

Episoder med hypomani er mildere enn episoder med mani, og går ikke i vesentlig grad utover funksjonsnivået. Symptomene kan altså ligne på en mani, men skaper mindre problemer. En hypoman episode kan oppleves som en periode med økt glede, økt selvfølelse, rastløshet, og du kan bli mer utadvendt og sosial. Du kan også føle på økt produktivitet og effektivitet, ofte med andre oppgaver enn vanlig. Søvnbehovet går også ned. Episoder av hypomani oppleves ofte som gode, og et ønske om hypomane episoder kan få en til å ikke ønske å opprettholde behandling². Hypomanien er dog vanligvis kortvarig (4 dager til noen uker)⁷ og kan etterfølges av alvorlig depresjon ⁸.

Behandling

Det finnes i dag god behandling for personer med bipolar lidelse, og man kan lære å håndtere symptomene sine på måter som gjør det mulig å leve et like godt og meningsfullt liv som andre. Medikamentell behandling har lenge vært den vanligste behandlingen for bipolar lidelse. I dag viser forskning likevel at mange får best hjelp ved å kombinere medisiner med psykoterapi⁵ ⁶. Det er likevel mange som ikke ønsker å bruke medisiner, og det er ikke slik at man er nødt til å gjøre dette for å få god effekt av behandling. Effekten av ulike behandlingsmetoder vil variere fra person til person, og det viktigste er at du og din behandler finner ut hva som fungerer best for deg⁸. Belastninger som psykososialt stress, negative livshendelser og uregelmessig søvn kan øke sannsynligheten for tilbakefall og symptomforverring⁴. Terapi kan støtte personen i å håndtere disse utfordringene på en mer hensiktsmessig måte, og redusere sårbarheten for å bli påvirket av dem i fremtiden. Behandling av bipolar lidelse har som mål å forkorte og bedre sykdomsepisoder, i tillegg til å forebygge nye episoder fra å oppstå. Det vil være avgjørende for behandlingen å få en oversikt over hvordan lidelsen utspiller seg for akkurat deg. Dette gjelder for eksempel hvor ofte og hvor lenge du opplever sykdomsepisoder, debut av symptomene, og hva slags behandling som tidligere har vært prøvd. I tillegg vil det være viktig å få oversikt over tanke- og følelsesmessige endringer man opplever i sykdomsfasene, da disse varierer fra person til person. Når man får bedre oversikt og økt kjennskap til egne reaksjoner og mønstre, blir det enklere å forebygge, oppdage og håndtere de ulike sykdomsfasene. Målet er å gjenkjenne, begrense og stabilisere⁸. Vær åpen med deg selv og personene du har rundt deg. Med riktig behandling vil du kunne oppleve økt mestring og livskvalitet, og det er aldri for tidlig å ønske å få det bedre!

NB: Bipolar lidelse er en sykdom som først og fremst bør behandles i det offentlige. Derfor bør du kontakte din fastlege for å få henvisning dersom du ønsker hjelp med dette. Dersom du av ulike årsaker ønsker et supplerende tilbud med samtaleterapi kan F99 hjelpe deg med dette. Kontakt oss for å bestille time.

Referanseliste:

1) Bipolarforeningen. (u.å.). Bipolar lidelse type 1. Hentet 4. desember 2025 fra https://bipolarforeningen.no/hva-er-bipolar-lidelse/diagnoser/bipolar-type-1/

2) Bipolarforeningen. (u.å.). Bipolar lidelse type 2. Hentet 4. desember 2025 fra https://bipolarforeningen.no/hva-er-bipolar-lidelse/diagnoser/bipolar-type-1/

3) Bolstad, E., & Nilstun, C. (2025, 24. mars). bipolar. Store norske leksikon. Hentet 4. desember 2025 fra https://snl.no/bipolar

4) Geddes, J. R. & Miklowitz, D. J. (2013). Treatment of bipolar disorder. The Lancet, 381(9878), 1672-1682. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(13)60857-0

5) Goodwin, G. M., Haddad, P. M., Ferrier, I. N., Aronson, J. K., Barnes, T. R. H., Cipriani, A., Coghill, D. R., Fazel, S., Geddes, J. R., Grunze, H., Holmes, E. A., Howes, O., Hudson, S., Hunt, N., Jones, I., MacMillan, I. C., McAllister-Williams, H., Miklowitz, D. R., Morriss, R., … Young, A. H. (2016). Evidence-based guidelines for treating bipolar disorder: Revised third edition recommendations from the British Association for Psychopharmacology. Journal of Psychopharmacology, 30(6), 495553. https://doi.org/10.1177/0269881116636545

6) Miklowitz, D. J., Efthimiou, O., Furukawa, T. A., Scott, J., McLaren, R., Geddes, J. R. & Cipriani, A. (2021). Adjunctive Psychotherapy for Bipolar Disorder: A Systematic Review and Component Network Meta-analysis. JAMA Psychiatri, 78(2), 141-150. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2020.2993

7) Norsk legemiddelhåndbok. (2025, 2.juli). Bipolar lidelse. Hentet 4. desember 2025 fra https://www.legemiddelhandboka.no/T5.6/Bipolar_lidelse

8) Wullum, E. (u.å.). Bipolar lidelse. Psykologforeningen. Hentet 4. desember 2025 fra https://www.psykologforeningen.no/fag-og-politikk/psykisk-helse/psykiskelidelser/bipolar-lidelse